Kristiansund har en rik historie. Ja, vi har en historie helt tilbake fra steinalderen. Kanskje var en av de første nordmenn en kristiansunder. Opp gjennom hundreårene har det skjedd mye. Vi har hatt tømmereksport og ikke minst ble klippfiskindustrien en viktig epoke. Vi har hatt skreifiske, sildefiske, seifiske, torskefiske. Vi har hatt en av landets største trålerflåter. Vi har hatt mye håndverk, handelsvirksomhet og ikke minst rederier. Ja, vi har mye mer. Dette må ikke dagens politikere glemme.

Spennende og dramatisk

Vi har opplevet to kriger – den siste ble katastrofal for byen. Men den ga muligheter for byggmestre, entreprenører og annen byggeindustri. Gjenoppbyggingen ga mye arbeid. Men vi har også hatt mye annen industri. Lenge var konfeksjon og skipsverft viktige. Og tenk på fileindustrien. Handelen blomstret. Det var kolonialbutikker, slakterbutikker og andre typer forretninger overalt i byen. Nå er det meste av mangfoldet borte. Men skal vi glemme det? Og skal vi glemme også vår nyere historie? Til våre politikere er mitt svar et kontant nei!

Nå har byen levd lenge på oljeindustrien. Men mye av den tradisjonelle industrien er borte. Men skal vi glemme det som har vært viktige næringer i Kristiansund?

Mye nyskapning

I Kristiansund var det innovative folk som skapte utvikling. Det ga mye arbeid og store inntekter til byen.

Selvsagt burde denne historien vært samlet i et bymuseum i Kristiansund – og det skulle selvsagt ha ligget i Vågen – byens vugge. I Øvrevågen er det avsatt tomt til et kystkultursenter, men hva skjer? Den bygges nå ned med skatepark som selvsagt burde vært plassert i Folkeparken sammen med alle andre anlegg. Og så plasseres Hagelaget med sine dyrkningskasser der. Denne virksomheten kunne vi lagt til den gamle gården i Folkeparken eller til Gløsvågen eller på Frei for den del. Hvem finner på slikt?

Vågen – en perle

Øvrevågen er en del av vår historie. Glem ikke det. Vågen er vår perle. Takk og pris har vi berget mye historie i Vågen. Vi har Mellemværftet. Vi har Klippfiskmuseet og vi har andre historiske bygninger. Hadde vi fått et Kristiansund Museum i Øvrevågen kunne vi ha laget en helhetlig plan for hele dette fantastiske området. Selvsagt burde Jonas Eriksen-brygga, Goma Fabrikker og Grip Malingsfabrikk blitt en del av dette historiske stedet. Vi har Kaffebrenneriet som skaper liv og røre. Kanskje kunne vi hatt en amfiscene der for å føre opp dramatiske stykker fra Kristiansunds historie.

Brannmuseet til Vågen

Jeg var nylig på et møte hvor Øvrevågen ble diskutert. Der kom det frem en rekke innovative forslag. Ett var å flytte byens fantastiske brannmuseum ned til Øvrevågen. Da kunne vår flotte brannsprøyte Slukk 2 ligge like utenfor. Vi kunne ha laget muligheter for utsett av småbåter. Jeg ser for meg en flytebrygge fylt opp med gamle trebåter. Tenk hvilken opplevelse det kunne ha blitt at noen rodde turister rundt Vågen. Ja, dette kunne også være et tilbud for byens befolkning – en rotur i Vågen. Og der burde det lages plass for anløp av sundbåten. Kanskje kan roklubben få et nytt liv.

Nå skjer det mye positivt rundt hele Vågen. Et kystkultursenter innerst i Vågen kunne ha vært prikken over «i»en. Og kunne vi der også samle historien om byens stolte industri, om vårt håndverk og om vår handelsvirksomhet ville det ha vært flott. Kristiansund er en kystby – bygget på kystkultur. Ta vare på denne arven.

Som styreleder i Næringshistorisk forening Nordmøre er jeg opptatt av at vi tar var på historien både i byen og i landkommunene på Nordmøre. Vi har en stolt historie vi må ta vare på. Mitt håp er at også kommunepolitikerne ser mulighetene. Utnytter vi mulighetene kan det skapes nye arbeidsplasser og nye inntektsmuligheter. Og vi tar vare på historien.

Våre bøker